Domstolen er en arbeidsplass der man som jurist får mulighet til å bruke hele bredden i sin juridiske kompetanse, i tillegg til å arbeide særlig med konflikter på det menneskelige plan. Det er derfor ikke overraskende at domstolen er en av landets mest attraktive arbeidsplass for jurister, og at mange nyutdannede er nysgjerrige på arbeidsmulighetene i domstolen. Særlig har stillingen som dommerfullmektig blitt høyt verdsatt, og scorer høyt når det kommer til populære stillinger blant unge jurister.
Som dommerfullmektig gjør du mye av det samme som en tingrettsdommer, men ansettelsestiden din er i utgangspunktet begrenset til en periode på inntil to år [1]. Under perioden som dommerfullmektig får du veiledning av en dommer eller sorenskriver, og etter at tilstrekkelig opplæring og erfaring er gitt, vil du kunne få anledning til å arbeide med de fleste saker på lik linje med ordinære dommere. En dommerfullmektig får på denne måten en helt unik smakebit på dommertilværelsen, i tillegg til et godt innblikk i hvordan advokater og påtalemyndigheten jobber. Generelt byr stillingen på faglige utfordringer, variasjon, og kollegialt samarbeid.
For å kunne få et bedre innblikk i stillingen som dommerfullmektig, har Juridikum gjennomført en samtale med Jonas Altinius. Altinius har arbeidet som dommerfullmektig i Vestre Innlandet tingrett siden januar 2022, og stortrives i stillingen.
Domstolen som arbeidsplass
Altinius forteller at domstolen er en god arbeidsplass både faglig og sosialt. Som dommerfullmektig får man ta del i en svært variert arbeidshverdag bestående av en rekke problemstillinger og samfunnsområder, og man utvikler på denne måten kunnskaper som kan utnyttes på flere felter. I en årlig spørreundersøkelse for landets dommerfullmektiger er det gjennomgående resultatet at folk er svært fornøyd med domstolen som arbeidsplass og det sosiale miljøet.
Arbeidshverdag og arbeidsoppgaver
Arbeidshverdagen til en dommerfullmektig er som nevnt svært variert. Enkelte dager kan man ha flere små straffesaker, for eksempel tilståelsesdommer eller førerkortbeslag. Andre dager har man store straffeforhandlinger eller omfattende sivile tvister, forteller Altinius. Som dommerfullmektig har man i tillegg ansvar for skiftesaker, konkurssaker, tvangssaker og gjeldsordningssaker. På denne måten arbeider dommerfullmektigene som generalister, og håndterer mange ulike rettsspørsmål innen ulike rettsområder. Altinius forteller at arbeidsfordelingen sjeldent er lik hver uke, men at han vanligvis tilbringer halvparten av tiden sin i retten og den resterende tiden til å skrive dom eller behandle skiftesaker eller tvangssaker m.m.
Hva kreves for å bli dommerfullmektig?
Det er ingen absolutte krav for å bli dommerfullmektig utover en master i rettsvitenskap, selv om det naturlig nok forutsettes at du er en dyktig jurist. Ved ansettelse legges det blant annet vekt på karakterer fra jusstudiet og arbeidspraksis. Altinius viser til at de fleste dommerfullmektiger har noen års erfaring fra eksempelvis advokatbransjen eller politiet, og tall viser at hele 85 % jobbet som advokat eller advokatfullmektig før de begynte som dommerfullmektig. Det skal ikke utelukkes at man kan få stilling som dommerfullmektig uten noen års arbeidserfaring, men Altinius presiserer at dette er nokså uvanlig.
I tillegg får man tildelt mye ansvar i stillingen som dommerfullmektig, og det forventes at man er komfortabel med å håndtere slikt ansvar samt å treffe beslutninger på egenhånd. Også mellommenneskelige egenskaper er en fordel, slik at man skaper en god atmosfære i retten og kan samarbeide med de involverte parter. Dommerfullmektiger må også ha evne til å arbeide selvstendig og til å samarbeide, og å ha gode skriftlige og muntlige framstillingsevner.
En ofte misforstått del av ansettelsene i domstolen, er at det er nødvendig å være dommerfullmektig for å kunne søke på stilling som dommer. Det er det nemlig ikke, forteller Altinius. Han presiserer imidlertid at det er en fordel å ha vært dommerfullmektig, da dette tross alt er den mest relevante erfaringen man kan ha som dommer.
Skillet mellom dommerfullmektig og dommer
Dommerfullmektiger med en viss erfaring gjør generelt sett mye av det samme som en tingrettsdommer, og dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Det er altså ikke store forskjeller i hverdagen til en dommerfullmektig og en dommer, forteller Altinius. Formelt er det imidlertid enkelte forskjeller i dommerfullmektigens myndighetsområde, og loven setter noen grenser for hvilke saker en dommerfullmektig kan administrere. Blant annet kan ikke dommerfullmektiger dømme i straffesaker som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Dette er saker som skal behandles av embetsdommere med lengre erfaring.
Vanlig praksis er dessuten at dommerfullmektiger starter med enklere saker, for deretter å gå over på mer avanserte saker etter hvert. Dette kombineres med at fullmektigen får personlig veiledning fra en dommer eller sorenskriver. Det er først når tilstrekkelig opplæring og oppfølging er gitt, at domstolen gir fullmektigen en alminnelig fullmakt til å kunne arbeide med de fleste saker på lik linje med tingrettsdommerne. På denne måten får dommerfullmektigene en god overgang fra opplæring til arbeid, og dommerfullmektigene har et opplæringsløp som blant annet omfatter kurs og seminarer.
Artikkelen er skrevet og publisert etter godkjenning fra Jonas Altinius
[1] Perioden kan forlenges