Menneskerettigheter utgjør et fundamentalt rammeverk for demokrati, samfunnsorden og rettferdighet. I Norge er Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) en fremtredende aktør som arbeider målrettet med å beskytte og fremme disse rettighetene. Denne artikkelen tar sikte på å gi en oversikt over NIMs arbeidsområder, arbeidsmuligheter samt nødvendige kvalifikasjoner og ferdigheter som forventes hos fremtidige ansatte. Artikkelen er skrevet basert på samtale med seniorrådgiver i NIM, Stine Langlete.
NIM har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i samsvar med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. Dette følger av NIM-loven § 1. Institusjonen løser sitt mandat ved å peke på svakheter i lovverk eller praksis som bidrar til økt risiko for fremtidige menneskerettsbrudd. Innimellom er det behov for å si at det foreligger krenkelse av menneskerettighetene. NIM ble etablert i 2015 i samsvar med anbefalinger fra FN, som oppfordret alle nasjoner til å etablere tilsvarende institusjoner.
Beskyttelse av menneskerettighetene i Norge
NIM utfører et omfattende arbeid med sikte på å beskytte og fremme menneskerettighetene i Norge, hvilket involverer flere ulike tilnærminger. En særlig viktig del av deres arbeid er overvåking og rapportering om menneskerettighetssituasjonen i Norge. NIM er blant annet rettslig forpliktet til å avgi årlige rapporter til Stortinget. Årsrapportene inneholder en analyse av menneskerettssituasjonen i Norge og presenterer anbefalinger til eventuelle forbedringer.
En annen måte NIM bidrar til å fremme og beskytte menneskerettighetene på er ved å informere allmennheten om menneskerettighetene. Dette gjøres blant annet gjennom foredrag, kronikker og holdningskampanjer. I tillegg bidrar institusjonen med høringsuttalelser, rådgivning i skriftlig og muntlig form, samt utgivelse av egne rapporter om diverse menneskerettighetstemaer. NIM blir på denne måten en verdifull kilde for informasjon og rådgivning innen menneskerettighetsfeltet.
En typisk arbeidsdag som jurist i NIM
En typisk arbeidsdag for de ansatte i NIM er variert og avhenger av den enkeltes rolle og ansvarsområde. Noen av de viktigste arbeidsoppgavene inkluderer:
1. Overvåking og rapportering om menneskerettighetssituasjonen i Norge ved utarbeidelse av høringsuttalelser og rapporter med anbefalinger som rettes mot myndighetene.
2. Informasjonsformidling og opplæring om menneskerettigheter gjennom foredrag, panelsamtaler, utarbeidelse av kronikker, talepunkter til lederes medieopptredener osv.
3. Deltakelse i internasjonale nettverk, med hovedvekt på samarbeid med FN-komiteer. NIM har rett til å delta i FNs høringer av Norge, og kan i disse høringene presentere egne synspunkter og anbefalinger. Dette gir dem muligheten til å informere FN-komiteene om menneskerettighetssituasjonen i Norge.
4. Møtevirksomhet med departementer, direktorater, ulike statsråder, sivile organisasjoner og forskere om menneskerettslige spørsmål.
NIM har for øvrig mye samarbeid med relevante offentlige organer og samfunnsaktører for å fremme menneskerettighetene nasjonalt. NIM er avhengige av å samarbeide med andre aktører i samfunnet for å sikre en bred og helhetlig tilnærming til menneskerettsspørsmål. NIM har derfor blant annet et eget rådgivende utvalg som møtes regelmessig, og består av representanter fra ulike ombud og organisasjoner, som Sivilombudet, NOAS og Amnesty. Gjennom slikt samarbeid får NIM råd om relevante saker og gir innsikt i hva andre aktører i samfunnet er opptatt av.
Som vist over, er de ansattes arbeidshverdag svært variert. Her følger en beskrivelse av noen av de sakene NIM har jobbet med, og som demonstrerer mangfoldet og variasjonen i deres arbeidshverdag:
Klimasaken: Onsdag 27. september 2023 avholdt storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) høring i en klimasak hvor seks portugisiske barn og unge hadde klaget inn blant annet Norge for ikke å gjøre nok mot klimaendringene i deres levetid. NIM holdt muntlig innlegg i saken for å belyse de allmenne, prinsipielle rettslige spørsmålene saken reiser, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (ENNHRI). ENNHRI består av nærmere 50 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa.
Prosjekt om vold og overgrep i samiske samfunn: I 2018 hadde NIM et større prosjekt som dreide seg om statens menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge, beskytte mot og etterforske vold og overgrep i samiske samfunn. Prosjektet ledet ut i en rapport om temaet, og i dag har regjeringens handlingsplan mot vold og overgrep en egen del om hvordan sikringsplikten kan ivaretas bedre i samiske samfunn.
Prosjekt om kommuner og menneskerettigheter: Dette er et prosjekt som tar sikte på å bevisstgjøre kommunene om deres ansvar for å gjennomføre menneskerettighetene. Blant annet skal NIM utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg om kommunenes menneskerettighetsansvar. Opplegget er rettet mot landets kommuner, og består av blant annet skriftlig opplæringsmateriell, videoer og foredrag.
Utredning om avlysningen av Pride-arrangement: NIM ble i juni i år bedt om å gjøre en menneskerettslig vurdering av om myndighetenes handlemåte i forbindelse med avlysningen av Pride-arrangementene i 2022, etter angrepet i Oslo natt til 25. juni samme år. 25.juni-utvalget konkluderte med at Norge krenket Norges menneskerettslige forpliktelser. NIMs skrev en utredning, som etter NIMs syn bygger på det faktiske hendelsesforløpet som utvalgsrapporten beskriver. I sin utredning gjennomgår NIM relevant praksis, og NIM fremmer anbefalinger til videre oppfølging. Myndighetenes håndtering av angrepet har vært gjenstand for muntlig høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Kvalifikasjoner og ferdigheter hos fremtidige ansatte
For de som ønsker å jobbe hos NIM eller en lignende institusjon, er det flere kvalifikasjoner og ferdigheter som er viktige:
Menneskerettslig interesse: Interesse for menneskerettigheter er en viktig faktor. Søkere bør ha en genuin interesse for menneskerettigheter og et ønske om å arbeide med disse temaene.
Akademisk bakgrunn: De fleste ansatte ved NIM er jurister med en femårig juridisk utdanning. God forståelse av juridiske prinsipper og metoder er viktig, og master i rettsvitenskap er et krav for å få jobb som jurist hos NIM. NIM har også personer med samfunnsvitenskapelig bakgrunn i staben.
Gode karakterer: Gode karakterer er en fordel, men er ikke den eneste avgjørende faktoren. Andre faktorer som erfaring og kompetanse vurderes også.
Tverrfaglig kompetanse: NIM verdsetter tverrfaglig kompetanse, spesielt i forhold til samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det er behov for å forstå menneskerettighetene i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Kommunikasjonsfaglig bakgrunn, som journalist, kommunikasjonsrådgiver, pedagogikk eller lignende kan også være viktig.
Kulturell kompetanse: Det å forstå og respektere ulike kulturer er viktig.
Tidligere erfaring: NIM setter også pris på om de ansatte har erfaring fra relevante frivillige organisasjoner og/eller at man kjenner offentlig sektor godt.
Ansattes mulighet til å bidra i utviklingen av menneskerettighetspolitikk
Ansatte ved NIM har både ansvar for og mulighet til å bidra i utviklingen av menneskerettighetene i Norge. Langlete forteller at hun personlig har opplevd at hennes eget arbeid har hatt positiv innvirkning på utviklingen.
Et eksempel på dette er NIMs rapport om vold og overgrep i samiske samfunn, som var en av bidragsyterne i det viktige arbeidet med å få på plass en egen handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn. På lignende vis har NIMs rapport om rus og menneskerettigheter hatt innvirkning på diskusjonene og praksisen rundt dette emnet.
Selv om det kan være utfordrende å nøyaktig spore hvordan og hvor mye de ansatte i NIM har påvirket menneskerettighetsbeskyttelsen i Norge, er det klart at ansatte ved NIM opplever at de gjør en betydelig innsats for fremme menneskerettighetene. Dette gir en sterk følelse av tilfredshet og stolthet i å jobbe ved NIM, forteller Langlete.
Jusstudent hos NIM
NIM involverer jusstudenter på flere måter i sitt arbeid. Arbeid hos NIM er en unik mulighet til å utvikle både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter innen menneskerettighetsfeltet, samt få en forståelse av hvordan menneskerettigheter påvirker nasjonal rett og praksis. Dette er verdifull kunnskap for de som ønsker å forfølge en karriere innen menneskerettigheter og internasjonal rett. Det er særlig fire arbeidsmuligheter som kan være relevant for jusstudenter som ønsker å engasjere seg i NIM:
Deltidsstilling: I NIM finnes det en 20% stilling tilknyttet deres overvåkingsenhet. Denne stillingen har som regel en varighet på enten ett eller to år, avhengig av når studenten avslutter studiene. Stillingen innebærer å utarbeide høringsuttalelsesoversikt hver måned, og samle inn rettslige og faktiske kilder til NIMs månedlige kildemøte der alle ansatte deltar.
Praktikantstillinger: NIM tilbyr praktikantstillinger for jusstudenter der oppholdet varer i 4 til 6 uker. Praktikantene får delta i ulike oppgaver, inkludert utredningsarbeid, skriving av høringsuttalelser, deltakelse i møter og andre oppgaver som vanlige ansatte utfører. Praktikantene spiller en viktig rolle i NIMs arbeid, og det er vanlig å ha flere praktikanter i løpet av et år. En interessant funksjon hos NIM er at det er mulig å være praktikant ved deres kontorer både i Oslo og i Kautokeino, noe som gir studentene ulike arbeidsmiljøer å velge mellom. NIM tilbyr også praktikantstillinger til andre enn jusstudenter.
Skriveplasser: For jusstudenter som skriver masteroppgave tilbyr NIM skriveplasser. Studentene får en kontorplass hos NIM, enten ved kontoret i Oslo eller i Kautokeino, og veiledning fra en av NIMs ansatte, avhengig av temaet for oppgaven. NIM tilbyr også skriveplasser til andre enn jusstudenter. Det er en forutsetning at oppgaven er menneskerettslig relevant.
Praksisplasser: NIM tar også ofte imot studenter som trenger praksisplass i forbindelse med studiene. NIM har hatt praksisstudenter fra en master i menneskerettigheter ved Senter for menneskerettigheter (UiO), fra Juridisk fakultet ved UiT og fra den tverrfaglige masteren i freds- og konfliktstudier ved UiO.
Avsluttende
Avslutningsvis ønsker Langlete å komme med noen råd og tips for jusstudenter som ønsker å forfølge en karriere innen menneskerettigheter og internasjonal rett:
Følg din lidenskap: Velg en karrierevei som du brenner for og som interesserer deg. Menneskerettighetsfeltet er bredt, så finn et område som du er opptatt av.
Bygg kompetanse: Ta relevante fag innen menneskerettigheter og internasjonal rett mens du er på universitetet.
Engasjer deg: Bli med i studentorganisasjoner som er menneskerettslig relevante.
Vurder utveksling: Utforsk muligheten for utvekslingsprogrammer der du kan studere internasjonale fag i utlandet. Dette gir deg et bredere perspektiv og en forståelse for globale menneskerettighetsproblemer.
Praktikantopphold: Sjekk ut ulike praktikantordninger, både nasjonale og internasjonale. Dette kan inkludere plasser hos ambassader, delegasjoner eller menneskerettighetsorganisasjoner. Å få praktisk erfaring på feltet kan være svært verdifullt.
Hold deg orientert: Følg med på internasjonale hendelser og utviklinger innen menneskerettigheter, og vær villig til å lære og tilpasse deg nye utfordringer og endringer i feltet.
Prioriter studiene: Menneskerettighetsfeltet er en kompleks juridisk materie, som krever god kompetanse på juridisk metode.
NIM spiller en sentral rolle i å beskytte og fremme menneskerettigheter i Norge. Deres arbeid har en betydelig innvirkning på utviklingen av menneskerettighetspolitikk og bidrar til en mer rettferdig og menneskerettighetsorientert verden. For de som deler denne interesse, kan en karriere eller samarbeid med NIM være svært givende.
Artikkelen er skrevet og publisert etter godkjenning fra Stine Langlete.
