top of page

Norges Høyesterett som arbeidsplass

Norges Grunnlov bygger på maktfordelingsprinsippet og fordeler statsmakten mellom den lovgivende makt, som er Stortinget, den utøvende makt, som er Kongen i statsråd, og den dømmende makt, som er domstolene med Høyesterett i spissen. Høyesterett er som landets øverste domstol dermed ifølge vår konstitusjon en av de tre statsmakter. De bidrar gjennom sine avgjørelser til rettsavklaring og rettsutvikling, innenfor rammene som følger av Grunnlov, lov og Norges folkerettslige forpliktelser. Det er derfor ikke overraskende at Høyesterett er en av landets mest attraktive arbeidsplass for jurister, og at mange studenter er nysgjerrige på arbeidsmulighetene i Høyesterett.

Juridikum har derfor tatt en samtale med Espen Bergh om hans erfaringer fra Høyesterett. Espen Bergh har vært dommer i Høyesterett i seks år, og har bred erfaring fra blant annet lagmannsretten, advokatbransjen, og Justisdepartementet. Hovedfokuset for samtalen var Høyesterett som arbeidsplass, arbeidshverdag og arbeidsoppgaver, veien mot å bli høyesterettsdommer, og studentenes arbeidsmuligheter i Høyesterett.


Høyesterett som arbeidsplass

Høyesterett avsier årlig mellom 110 og 130 dommer og kjennelser etter muntlig behandling. De andre 2 000 ankene over dommer, kjennelser og beslutninger som mottas hvert år, blir avgjort etter skriftlig behandling i ankeutvalget. Det er altså naturlig at man som høyesterettsdommer blir møtt med en rekke spennende juridiske problemstillinger.


I motsetning til tingretten og lagmannsretten er ikke parter eller vitner til stede i retten. Det kan derfor fremstå som det er noe mindre «action» i Høyesterett enn i andre domstoler. På den annen side kan dommerne da konsentrere seg om de juridiske problemstillingene.


Som høyesterettsdommer får man jobbe med spennende problemstillinger fra alle rettsområder, og være med på saker av stor betydning for rettsavklaringen og rettsutviklingen. Ikke sjelden tenker Bergh over alvoret av å arbeide i Høyesterett og høyesterettsdommernes særlige samfunnsansvar. Likevel påpeker han at man som høyesterettsdommer må konsentrere som de juridiske spørsmålene og å komme frem til en rettslig korrekt avgjørelse, uten at sakens alvor og betydning i seg selv vil være avgjørende.


Arbeidshverdag og arbeidsoppgaver

For å få fremmet en anke til Høyesterett over en dom av lagmannsrettens, trengs det samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Dersom slikt samtykke gis, vil saken bli gitt muntlig behandling av dommerne. Arbeidshverdagen som høyesterettsdommer kan således deles inn i to perioder, henholdsvis (i) å gå i retten, og (ii) sitte i ankeutvalget. Rulleringen for de to periodene følger en fast årsplan.

Som høyesterettsdommer er det å gå i retten den åpenbare hovedoppgave. Av totalt 20 dommere (inklusiv justitiarius) fordeles 10 av dommerne på to avdelinger med 5 dommere hver. Ved å dele dommerne inn i to avdelinger, kan Høyesterett avholde to rettssaker samtidig. Under perioden man deltar i retten vil man som høyesterettsdommer forberede seg til saker, delta i rettssaken, forberede såkalt rådslagning, og deretter skrive dom eller kommentere utkast til dom.


Rådslagning går ut på at dommerne foretar en relativt grundig, muntlig gjennomgang av saken i fellesskap. Diskusjonen skjer vanligvis dagen etter at saken har vært inne for retten, slik at dommerne rekker å reflektere over og skaffe seg et synspunkt på saken. Etter diskusjonene får én av dommerne til oppgave å skrive dommen, og deretter vil utkastet bli sendt på flere runder og kommentert av de øvrige dommerne. Det er først etter dette at dommen formelt kan avsies.


Under rådslagningen er dommerne relativt formelle når det gjelder rekkefølge og form på innleggene. Dommer får nemlig ordet etter ansiennitet. Den bredeste og meste fullstendige redegjørelsen kommer fra rettens leder, rettsformannen. Når man kommer lenger ut i rekken, blir den enkelte dommers redegjørelse mer konsentrert om de sentrale spørsmålene i saken og oftest kortere. Dette blir selvsagt noe annerledes i de tilfeller en dommer har et avvikende syn fra de øvrige dommerne.

Når det etter hvert blir tid for perioden i ankeutvalget, er det på den annen side skriftlig behandling av saker som gjelder. Her sitter man som regel i en periode på 5 uker. For å få fremmet en anke til Høyesterett, trengs det samtykke fra ankeutvalget. Det er mange saker som ankes inn til Høyesterett, men det er relativt høy terskel for at de slipper inn til den muntlige behandlingen. Vilkåret for å få samtykke er normalt at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning, altså at den må gi viktig rettslig veiledning også for andre saker. I tillegg behandler ankeutvalget anker over kjennelser og beslutninger. De 2 000 ankene over dommer, kjennelser og beslutninger som mottas hvert år og ikke slipper inn til Høyesterett, blir altså avgjort etter skriftlig behandling i ankeutvalget.


Opptakskrav og kvalifikasjoner

Det er overraskende nok ingen konkrete opptakskrav eller kvalifikasjoner for å bli høyesterettsdommer. Alminnelige krav er imidlertid at man må være fylt 30 år og ha en master i rettsvitenskap.

Men selv om det ikke finnes faste krav, presiserer Bergh at søkeren må ha vært i stillinger på et visst nivå. Hvilke stillinger man har hatt tidligere i yrkeslivet, vil selvsagt ha en viss sammenheng med blant annet karakterene fra studiet. Erfaringsmessig har en del høyesterettsdommere arbeidet i staten, for eksempel i et departement eller hos Regjeringsadvokaten, mens andre har arbeidet i advokatbransjen. Det er ikke et krav om å ha vært dommer tidligere, eller å ha fullført en dommerfullmektig-periode. Samlet sett oppsummerer Bergh det som at søkeren burde ha variert praksis i gode juridiske stillinger.


Hva gjelder personlige egenskaper er det viktig å være glad i juss, ler Bergh. Høyesterett krever imidlertid ikke spesialkunnskaper innen noen felt, da de dømmer i alle typer rettssaker. Det kan videre være en fordel med gode skriftlige ferdigheter, ettersom en høyesterettsdommer uttrykker seg mest skriftlig.


Arbeidsmuligheter for nyutdannede jurister og studenter

Høyesterett har en utredningsenhet bestående av en ledelse, om lag 20 utredere, to protokollsekretærer og én studentutreder. Hovedoppgavene til utrederne å tilrettelegge sakene for behandlingen i ankeutvalget.


I utredningsenheten tilbys det (i) fast stilling som utreder for relativt unge jurister, (ii) stilling som studentutreder, og (iii) sommervikariat i vikariatstilling på sommeren.


Som ung jurist har du altså anledning til å arbeide som utreder. Når en anke kommer inn til Høyesterett, blir den fordelt til en utreder. Utrederen leser saksdokumentene og skriver et notat om saken før den behandles av dommerne i ankeutvalget. Dersom saken slipper inn til behandling, bistår utrederen med å forberede den muntlige avdelingsbehandlingen og kan også bli bedt om å utrede ulike problemstillinger under dommernes arbeid med utkast til dom. Hver sak følges med andre ord av samme utreder fra anke til avgjørelse.


I utredningsenheten får du i tillegg til å jobbe med spennende problemstillinger, godkjent praksis til advokatbevillingen hvis du arbeider som utreder i minst to år. Erfaringsmessig er det ganske mange utredere som på et senere stadium i karrieren blir dommer i tingretten eller lagmannsretten, og noen få har også kommet tilbake som høyesterettsdommer. Tidligere utredere finnes likevel i en rekke forskjellige juridiske stillinger.


Som studentutreder arbeider du deltid i utredningsenheten, i kombinasjon med at du skriver master på femte studieår. En får på denne måten anledning til å jobbe for noen av de flinkeste juristene i landet, i tillegg til skriveplass. Det er kun én studentutreder hvert år, så konkurransen er naturlig nok hard. Søknadsfristen er mars hver år.


Sommervikariatene er i likhet med studentutrederen plassert i utredningsenheten. Høyesterett ansetter 1-2 studenter som utreder for 2-6 uker på sommeren. Også her får du jobbe med spennende problemstillinger fra alle rettsområder, være med på saker av stor betydning, og et springbrett for videre karriere.


I tillegg ønsker Bergh å minne om at alle og enhver har mulighet til å besøke Høyesterett og se på sakene som behandles. Det er også mulighet til å etterspørre og få omvisning i Høyesteretts hus, hvilket kan være særlig spennende for studentgrupper.





Comments


bottom of page